Barokken

Barokken startet rundt 1600-tallet i Roma, og spredte seg raskt videre til resten av Europa. Det var en epoke som varte fra 1550 og til 1700 og som ikke kom til Norge før 1650- 1750. Europeisk kunst stod veldig sentralt. Barokken understreker hvor skjør og forgjengelig tilværelsen på jorda er, og hvor avhengig menneskene er av Gud.

Litteraturen og kunsten i barokken benytter sterke og dramatiske virkemidler, i motsetning til renessansens ro og beherskelse. Malerkunsten var svulmende, pompøse og detaljrike former med dramatisk og dynamisk, følelsesladet perspektiviske effekter. Trettiårskrigen herjet i store deler av Europa - hvor pester og religiøse forfølgelser førte til mye dramatikk. Barokkens malerkunstnere brukte som regel religiøse motiver, og var spesielt glad i å avbilde hendelser fra bibelhistorien.

Et viktig virkemiddel i bildekunsten og arkitekturen fra denne perioden er kontrasten. Altså motsetningen mellom skarpt lys og dyp skygge er en viktig effekt når det gjelder å skape liv. I barokkens musikk er også kontrasten viktig - som dreier seg om svak og sterk lyd.

Renessansen

Ordet renessanse betyr gjenfødelse og var en tidsepoke som varte fra ca. 1400-tallet til 1600-tallet. For ”renessansemennesker” er det tankene, filosofien og menneskesynet fra antikkens Hellas og Roma som står sentralt. Renessansen ble brukt som en betegnelse for idestrømninger som brøt med det middelalderske livssyn og middelalderens kirkekultur. Vi sier renessansen var opprinnelsen til den individuelle kunstner.

Renessansen gjorde slutt på mange tidligere holdninger til religion og menneskesyn - middelalderens kollektivistiske menneskesyn blir utfordret av tanken om enkeltmenneskets verdig og kritiske spørsmål til kirken. Renessansen påvirket ikke Norge noe særlig, men noen av ideene var grunnlaget for svært mye av vår utvikling. Det var flere årsaker til at renessansen ikke kom til Norge før på sent 1500-tallet. Landet var fremdeles svært svekket etter svartedauden, samtidig som vi var i union med Danmark.

Levende modeller ble blant annet tatt i bruk da kunstnerne tegnet/malte bilder. Dette gjorde de for å studere perspektiver og proposisjoner. En svært viktig person som gjorde dette er Leonardo da Vinci (1452-1519). Han var en multikunstner som dissekerte lik for å lære mer om menneskelig anatomi. Hans berømte tegning av det menneskelige legemes proposisjoner illustrerer renessansens idé om mennesket som målestokk for alle ting: Menneskekroppen forener med sine harmoniske proporsjoner de to ideelle geometriske formene: sirkelen og kvadratet.

Andre viktige personer i renessansen er Shakespeare, Michel de Montaige og Miguel de Cervantes.

Islendingsagane

De islandske sagaene fra 1200-tallett tilhører sagasjangeren. Handlingene utspiller seg mest på Island, men vi finner også noen handlinger i andre land som for eksempel: England, Sverige, Danmark, Grønland og Norge.

Islendingsagaene har som oftest en autoral forteller, altså at man ser personene utenfra. Vi får ikke vite hva hovedpersonene tenker eller føler, man lærer dem kun å kjenne gjennom deres handlinger. Handlingen er som regel i kronologisk rekkefølge og kan minne om et slags referat. Sagene er preget av konflikter og kriger, hvor kjærlighet og ære er to vesentlige temaer. Hovedpersonene i sagaene kommer som oftest fra mektige familier. Sagasjangeren er også svært muntlig, altså flere helsetninger enn underordnete leddsetninger.

Komposisjonen til en islendingsaga er som regel bygd opp slik:

KONFLIKT - KLIMAKS - HEVN - FORSONING - EPILOG

En islendingsaga når gjerne sitt holdningsmessige klimaks med heltens død

Beowulf

Beowulf ble skrevet en gang rundt år 750.Teksten har over 3000 vers, og den handler om den modige Beowulf som ble gautenes konge. Teksten er skrevet på gammelengelsk og handlingene finner sted i Sverige og Danmark.  Han kjemper i Danmark mot et monster kalt Grendal helt til han vinner. Etter han vant, altså klarte å drepe monsteret, reiste han hjem til Sverige og ble kronet til konge der.

I Siste del av diktet som foregår 50 år senere, kjemper Beowulf en intens kamp mot en drage for å hindre gautenes undergang. Han klarer til slutt å drepe dragen, men dør selv på grunn av skadene og sårene han fikk.

Oppgaver: 

1. Let etter gamle ord og utrykk vi ikke bruker i dag.

Havgyger og Frende

2. Finner du noen språklige bilder, som sammenligninger eller metaforer? 

"Sverdet ble tæret bort, oppspist av blodet etter kampen; våpenet smeltet fullstendig bort som isen om våren”

3. Hvilke moderne historier tror du Beowulf har inspirert?

Kjenner ikke til noen spesielle moderne historier, men vil gå ut i fra at den har vært med på å inspirere mange sci-fi historier

4. Hvilke elementer i historien kjenner du igjen i for eksempel fantasi- og eventyrsjangeren? Og finner du noen tegn til overnaturlighet?

Det er en kamp her mellom det gode og det onde. Noe som er karakteristisk for fantasi- og eventyrsjangeren. Det er også tegn til overnaturlighet her ved at det faktisk er drager og monstre med i historien.

5. Finn frem adjektiver som beskriver helt eller monster. Skriv gjerne ned tekstutdrag.

"Straks ble hun var, hun som i et halvt hundre år blodtørstig hadde vokst sjen der omkring, vill og glupsk, at en mann kom ovenfra for å granske utyskenes bolig."

6. Hva tenker du om Beowulf etter at du har lest teksten? Hva kjennetegner ham?

Jeg oppfatter Beowulf som en helt for samfunnet. Utrolig modig og ekstremt dyktig i kamp.

7. Er det tegn på hedenske ideer i teksten? Er det tegn på tidlig kristendom?

Ja, Gud er blant annet nevnt flere ganger. For eksempel:

-  "Gud gav ham seier"

-  "Herren den vise som hersker i himmelen"

8. Hvilket motiv har Beowulf for å drepe Grendel? 

Beowulf ønsker å drepe Grendel fordi monsteret angrep den danske mjødhallen Heorot og dens beboere.

9. Hvordan dør Grendel? 

Grendel døde ved at han ble kappet av hodet sitt med et sverd.

10. Beowulf blir nevnt med mange forskjellige betegnelser. Nevn noen. 

Gautehøvdingen

2 klasse

Nå som vi går inn i 2 klasse på Sandvika Videregående skole, er det med litt blandete følelser. Jeg gleder meg stort til de nye fagene, men er også ganske spent og litt nervøs. Dette gjelder også for norskfaget. Etter å ha lest gjennom årsplanen og kompetansemålene for faget er det enkle ting jeg geder meg til, og andre ting jeg ikke gleder meg fult så mye til. For meg er det å ha interesse for et emne svært viktig for at jeg skal lykkes, og det er derfor jeg gleder meg mye til å jobbe med norsk språkhistorie og språkutvikling, noe som jeg interesserer meg for. En utfordring kan derimot være å jobbe med det norrønte språket. Noe som jeg har liten interesse for. Uansett hvor gøy eller kjedelig det blir, vet jeg at norskfaget er svært viktig dette året, og håper derfor jeg klarer å jobbe jevnt og trutt gjennom året, og gi 100%. Det må i hvert fall til for at jeg skal nå de målene jeg har satt meg.

2 klasse

Nå som vi går inn i 2 klasse på Sandvika Videregående skole, er det med litt blandete følelser. Jeg gleder meg stort til de nye fagene, men er også ganske spent og litt nervøs. Dette gjelder også for norskfaget. Etter å ha lest gjennom årsplanen og kompetansemålene for faget er det enkle ting jeg geder meg til, og andre ting jeg ikke gleder meg fult så mye til. For meg er det å ha interesse for et emne svært viktig for at jeg skal lykkes, og det er derfor jeg gleder meg mye til å jobbe med norsk språkhistorie og språkutvikling, noe som jeg interesserer meg for. En utfordring kan derimot være å jobbe med det norrønte språket. Noe som jeg har liten interesse for. Uansett hvor gøy eller kjedelig det blir, vet jeg at norskfaget er svært viktig dette året, og håper derfor jeg klarer å jobbe jevnt og trutt gjennom året, og gi 100%. Det må i hvert fall til for at jeg skal nå de målene jeg har satt meg.

”Je ne comprand pas”

Jeg har fransk på skolen, og har nå hatt det i snart 4 år. Etter 4 år med fransk, AKA null kompetanse kan jeg ærlig og stolt si at det jeg har fått ut av mine 1001 fransktimer er at jeg kan hilse på franskmenn, snakke om familien min og bestille mat. Altså 8 klasse pensumet. I teorien skal jo disse ”skillsa” holde når jeg tilbringer en liten vinterferie i Frankrike, men det er KUN hvis franskmenn ikke tror at jeg kan fransk. Hvis de får en liten følelse på at jeg kan fransk, er jeg fucked. Jeg har pugget på en og samme setning i 4 år nå på hvordan jeg kan si hva jeg vil ha fra menyen. Men det jeg ikke har pugget på er alt det andre jeg må kunne når en kelner starter å bable i vei! Jeg er den eneste i familien som kan bittelitt fransk så når vi er på en restaurant og ”snakker” med en kelner sier resten av familien til meg: ”Hva sier han?? Hva sier han??” Jeg tenker da gang på gang. Halooo?? Han snakker fransk? Altså gresk. Altså  kinesisk. Altså arabisk. Et språk jeg absolutt ikke har peiling på! Jeg vet ikke!! Når kelneren endelig blir ferdig med å snakke ser han på meg med det elskede forhåpningsfulle franske smilet! Etter 10 lange kleine sekunder svarer jeg alltid: ”eeeeehhh, je ne comprand pas?” og det er farlig. Veeeeldig farlig! For da forvandler blikket deres fra å være den elskende franskmannen til den hatende franskmannen. Skremmende. Man kødder rett og slett ikke med franskmenn. Jeg lurer faktisk på om de noen ganger går inn på kjøkkenet for å gi kokken beskjed om drepe oss med noe fransk ”high quality” gift!

Men nå til problemet. Det store problemet. Samfunnsproblemet.  Verdensproblem spør du meg! Franskmenn kan ikke engelsk, og takler ikke at folk ikke kan fransk. De dubber pokker meg alt. Å se på engelske filmer er jo skremmende. Nye stemmer på verdenskjente skuespillere!? WTF? Det blir ikke det samme kan du si… Jeg husker vi snakket med en norsk eiendomsmegler som bodde, jobbet og hadde familie i Frankrike en gang og sa til meg at han følte seg pliktet til å ha barna sine på en internasjonal skole. Grunnen til det var at hvis de var i en fransk ”normal” skole ville lærerne gjøre alt de kunne for å dyrke den franske tradisjon videre UTEN engelsk. Engelsk er fy fy. De ser på engelsk som det skulle vært en sykdom! For det de heller vil er å drukne sine 2 år gamle barn med vin!! Noe av sjarmen med Frankrike er jo selvfølgelig deres psykotiske nasjonalisme, men når det kommer 79 millioner turister hvert eneste bidige år burde de kanskje vurdere å gi Tom Cruise sin stemme tilbake. Men hva vet jeg? Hvordan vil Frankrike være om 10 år? Noe som er helt sikkert og som absolutt må beholdes er jo den fantastiske franske kulturen. Men om den franske skolen kanskje skal prøve å legge til noe engelskspråklig kompetansemål i tillegg,  må være opp til den franske statsministeren sin tolk å avgjøre. Ikke jeg.