Barokken

Barokken startet rundt 1600-tallet i Roma, og spredte seg raskt videre til resten av Europa. Det var en epoke som varte fra 1550 og til 1700 og som ikke kom til Norge før 1650- 1750. Europeisk kunst stod veldig sentralt. Barokken understreker hvor skjør og forgjengelig tilværelsen på jorda er, og hvor avhengig menneskene er av Gud.

Litteraturen og kunsten i barokken benytter sterke og dramatiske virkemidler, i motsetning til renessansens ro og beherskelse. Malerkunsten var svulmende, pompøse og detaljrike former med dramatisk og dynamisk, følelsesladet perspektiviske effekter. Trettiårskrigen herjet i store deler av Europa - hvor pester og religiøse forfølgelser førte til mye dramatikk. Barokkens malerkunstnere brukte som regel religiøse motiver, og var spesielt glad i å avbilde hendelser fra bibelhistorien.

Et viktig virkemiddel i bildekunsten og arkitekturen fra denne perioden er kontrasten. Altså motsetningen mellom skarpt lys og dyp skygge er en viktig effekt når det gjelder å skape liv. I barokkens musikk er også kontrasten viktig - som dreier seg om svak og sterk lyd.

Renessansen

Ordet renessanse betyr gjenfødelse og var en tidsepoke som varte fra ca. 1400-tallet til 1600-tallet. For ”renessansemennesker” er det tankene, filosofien og menneskesynet fra antikkens Hellas og Roma som står sentralt. Renessansen ble brukt som en betegnelse for idestrømninger som brøt med det middelalderske livssyn og middelalderens kirkekultur. Vi sier renessansen var opprinnelsen til den individuelle kunstner.

Renessansen gjorde slutt på mange tidligere holdninger til religion og menneskesyn - middelalderens kollektivistiske menneskesyn blir utfordret av tanken om enkeltmenneskets verdig og kritiske spørsmål til kirken. Renessansen påvirket ikke Norge noe særlig, men noen av ideene var grunnlaget for svært mye av vår utvikling. Det var flere årsaker til at renessansen ikke kom til Norge før på sent 1500-tallet. Landet var fremdeles svært svekket etter svartedauden, samtidig som vi var i union med Danmark.

Levende modeller ble blant annet tatt i bruk da kunstnerne tegnet/malte bilder. Dette gjorde de for å studere perspektiver og proposisjoner. En svært viktig person som gjorde dette er Leonardo da Vinci (1452-1519). Han var en multikunstner som dissekerte lik for å lære mer om menneskelig anatomi. Hans berømte tegning av det menneskelige legemes proposisjoner illustrerer renessansens idé om mennesket som målestokk for alle ting: Menneskekroppen forener med sine harmoniske proporsjoner de to ideelle geometriske formene: sirkelen og kvadratet.

Andre viktige personer i renessansen er Shakespeare, Michel de Montaige og Miguel de Cervantes.