Renessansen

Ordet renessanse betyr gjenfødelse og var en tidsepoke som varte fra ca. 1400-tallet til 1600-tallet. For ”renessansemennesker” er det tankene, filosofien og menneskesynet fra antikkens Hellas og Roma som står sentralt. Renessansen ble brukt som en betegnelse for idestrømninger som brøt med det middelalderske livssyn og middelalderens kirkekultur. Vi sier renessansen var opprinnelsen til den individuelle kunstner.

Renessansen gjorde slutt på mange tidligere holdninger til religion og menneskesyn - middelalderens kollektivistiske menneskesyn blir utfordret av tanken om enkeltmenneskets verdig og kritiske spørsmål til kirken. Renessansen påvirket ikke Norge noe særlig, men noen av ideene var grunnlaget for svært mye av vår utvikling. Det var flere årsaker til at renessansen ikke kom til Norge før på sent 1500-tallet. Landet var fremdeles svært svekket etter svartedauden, samtidig som vi var i union med Danmark.

Levende modeller ble blant annet tatt i bruk da kunstnerne tegnet/malte bilder. Dette gjorde de for å studere perspektiver og proposisjoner. En svært viktig person som gjorde dette er Leonardo da Vinci (1452-1519). Han var en multikunstner som dissekerte lik for å lære mer om menneskelig anatomi. Hans berømte tegning av det menneskelige legemes proposisjoner illustrerer renessansens idé om mennesket som målestokk for alle ting: Menneskekroppen forener med sine harmoniske proporsjoner de to ideelle geometriske formene: sirkelen og kvadratet.

Andre viktige personer i renessansen er Shakespeare, Michel de Montaige og Miguel de Cervantes.