Tidlig modernisme og nyromantikk

Modernismen omfatter alle kunst-, musikk- og litteraturuttrykk som vokste fram i 1830-årene. I Europa, også i Norge, er det imidlertid vanlig å regne 1890-årene som det tiåret da modernismen oppsto. Den framhever det nye og overskridende, eksprimentering og framskritt, og bryter med de tradisjonelle uttrykksformene. Et av kjennetegnene ved modernismen som litterær retning er at fokuset ble rettet vekk fra samfunnsproblemene og heller mot fantasi og mystikk, religiøsitet og psykologi. I tillegg preges tekstene i større grad av indre liv i stedet for ytre handling. Ofte brukes det en subjektiv fortellermåte, noe som gjør at man kommer nærmere inn på karakterene i tekstene. Fremmedfølelse er også noe man ofte finner i modernistiske tekster. Dette ser vi blant annet i diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder, der forfatteren registrerer sine undrende observasjoner av verdenen han lever i. I flere av de modernistiske tekstene ser vi også et tydelig brudd med tradisjonell lyrisk form, noe som i samtiden resulterte i både protester og parodier.

Noe av bakgrunnen til at forfattere brøt med tradisjonell form rundt 1890 var at samtidens litteratur i deres øyne var overfladisk og ensidig. Knut Hamsun sa blant annet at «Det er en ytterst sunn og respektabel litteratur, som går rimelig frem og tilfredsstiller leserne (?)».  De mente at de selv sto for en helt ny og annerledes form for menneskeskildring.

En av de mest kjente nyromantikerne er Knut Hamsun. Hamsun var en nyskapende og banebrytende norsk forfatter, og regnes som en av Norges fremste romanforfattere. Grunnen til at vi kan kalle han en nyromantiker, er blant annet at tekstene hans beskrev menneskets indre sjeleliv og den gammeldagse uberørte naturen. Dette var veldig typiske trekk ved nyromantikken. En av Hamsuns mest kjente romaner er Sult, som ikke likner noen annen roman tidligere i litteraturhistorien. Den blir ofte oppfattet som delvis selvbiografisk, og er skrevet i jeg-form. Handlingen spinner rundt en ukjent mann som lever på sultegrensen. Et av de mest fremtredende nyromantiske trekkene i Sult er mangelen på en ytre handling. Det er vanskelig å peke på en klar tematikk, og fortellingen har verken en begynnelse eller en avslutning i tradisjonell forstand. I tillegg preges romanen av bruken av «ukarakterer». Dette er en betegnelse Hamsun brukte om romanfigurer som var like spennende og uforutsigbare som virkelige personer. Den har også en subjektiv fortellermåte, og vi får et virkelig godt innblikk i jeg-personens kompliserte indre liv.

Sværmere

Sværmere tar sted i et lite handelssted i Nordland. Her møter vi blant annet Mack, som driver en fiskelim-fabrikk, som bodde her med sine barn Fredrik og Elise. En annen person vi møter er "pikenes jens", Rolandsen. Han er en oppfinner med store ambisjoner. En dag klarte han å finne opp ett bedre fiskelim enn det Mack produserte, og han ønsket derfor å sende telegram til Tyskland for å høre om det var noen som ville kjøpe denne oppfinnelsen hans. Problemet var penger. Dette hadde ikke Rolandsen. Ett innbrudd hos Mack skapte oppstyr, og det ble utlovet en dusør for tyven. Rolandsen så på dette som en mulighet, og tok derfor skylden for innbruddet som han ikke hadde begått. Mack holdt sitt ord og ga Rolandsen 400 riksdaler for å ha vært ærlig. Disse pengene brukte han på telegrammet til Tyskland, og fikk tilbake ett tilbud på 100 000 riksdaler for oppfinnelsen!

Det sentrale med denne romanen er kjærlighet og penger. Penger er ofte motivasjonen for handlinger som blir gjort, og det samme gjelder kjærlighet. 

Hovedpersonene i handlingen:

•   Ove Rolandsen

Ove Rolandsen var en telegrafist i handelsbygda. Han var bygdas sjarmør og bråkmaker. Han var forlovet med Marie Van Loos, som var Macks stuepike. Men selvom han var gift, lå han med andre damer, noe som han gjorde ofte. Han fikk ikke noen problemer med dette, ettersom at han var såpass likt av alle i bygda.

•   Handelsmannen Mack

Mack var en rik kremmer som jobbet i fiskelim-fabrikken. Det er dette som har lagt grunnlaget for formuen hans. Han var høyt vurdert i sosieteten, og virker som en rettferdig mann som holder sitt ord.  (Dette viser han blant annet da han holdt sitt ord om å gi 400 riksdaler til den som tyven kom frem) Mack hadde to barn, Fredrik og Elise.

•   Elise Mack

Elise Mack var datter av handelsmannen Mack. Hun var veldig vakker og hadde fått oppmerksomheten til Rolandsen. Men hun slet med dilemmaet mellom den rike kapteinen Henriksen og Rolandsen, men ender etterhvert opp med å gifte seg med kapteinen. Hun hjalp også faren sin i bedriften, sammen med sin bror.

•   Presten

Presten var en yngre mann som var meget dominant overfor sin kone. Han var ny i byen, og han framsto som rik. Men sannheten er at han er fattig, og eier nesten ingenting, men kona og hennes utstråling gjør slik at folk tror han er rik. Han var meget god i kirketaler, hvor han var streng som praktiserte sin tro etter punkt og prikke.

•   Prestefrua

Prestefrua kom fra en velsående familie som ønsket å nye overklassens privilegier. Hun var en stilig dage som likte å gå tur i området rundt bygda. Hun ville fremstå som rik, selv om hun ikke lenger var det. Hun var underlagt sin mann og fremsto som veldig uselvstendig og som en upraktisk kvinne med en barnslig oppførsel. I hemmelighet er hun litt forelsket i Rolandsen, og hun opplever erotisk spennin i møtet med ha selv om Rolandsen ikke følte noe tilbake.

•   Enok

Enok var en fisker og bygdas ryktespreder. Han var personen bak innbruddet hos Mack, og han brukte pengene han tok til å være generøs med kirken for å øke sine muligheter til å bli kirketjener. Etterhvert blir han kirketjener. Enok har bare ett øre, på grunn av Levion som Enok erstattet i stillingen som prestens assistent.

•   Marie van Loos

Marie van Loos var forlovet med Rolandsen. Hun var jomfruen på prestegården som var både dydig og praktisk lagd. Hun bekymret seg ofte for hvor Rolandsen var og hva drev med, ettersom at hun visste hvilke vaner han hadde - hun likte ikke at han flørtet med andre jenter. I slutten av historien reiser hun og sier til Rolandsen at han ikke er bra for henne, selv om hun innerst inne vil være med han.

•   Klokkerdottera Olga

Olga tok over for Marie van Loos i jobben som stuepike for Mack. Hun var vakker, både utseende og personlighet. Hun var forelsket i sønnen til Mack, men hennes naivitet og yndighet fremmet Rolandsens erotiske følelser. Han smigret og begjærte henne, men hun avviste ham på en høflig måte. Til slutt forlover Olga seg med rikmannssønnen Fredrik.

LAW ABIDING CITIZEN

Law Abiding Citizen er en amerikansk thrillerfilm utgitt i 2008. Filmen ble regissert av Felix Gary Grey og har blant annet stjerneskuespillere som Jamie Fox og Gerald Butler i hovedrollene.

Filmen handler om at Clyde Shelton (Gerald Butler) tidlig i filmen blir ranet i hjemmet sitt, hvor han er vitne til både voldtekt og drap av sin kone og datter. Gjerningsmennene blir tatt, men på grunn av et dårlig rettssystem og liten innsats av advokaten Nick Rice (Jamie Fox) slipper gjerningsmennene unna med en alt for snill straff. I mens gjerningsmennene soner sin straff er Shelton ute og planlegger hva ha skal gjøre når de kommer ut. Det er når de først kommer ut filmen starter.

Filmen er preget av at Clyde familiefaren skal ta hevn. Clyde er helt vill! Han lager en film der han parterer gjerningsmennene i små biter, en film han forøvrig sender hjem til datteren til advokaten. Han sprenger og skyter alle mennesker som var innvolvert i saken, samt flere kollegear til advokaten.

Det er en helt fantastisk film som alle som liker action/thriller sjangeren bør se. Det er helt råe scener og fantastisk skuespill. Men det jeg kanskje liker best er det at du er veldig i tvil hvem du "heier" på. I starten har man selvfølgelig medfølelse til Clyde som har mistet familien sin, men etterhvert når Clyde gjør sykere, og sykere ting, blir man litt i tvil. Dette er noe jeg elsker. Og kan røpe at en dør, om det er advokaten eller clyde,  må du se filmen for å finne ut av. Men det man sitter igjen etter å ha sett filmen, er: var dette en bra ting? Det tenkte i alle fall jeg. Så på grunn av alt dette er jeg nødt til å gi denne filmen terningkast 6.

Trailer:

Barokken

Barokken startet rundt 1600-tallet i Roma, og spredte seg raskt videre til resten av Europa. Det var en epoke som varte fra 1550 og til 1700 og som ikke kom til Norge før 1650- 1750. Europeisk kunst stod veldig sentralt. Barokken understreker hvor skjør og forgjengelig tilværelsen på jorda er, og hvor avhengig menneskene er av Gud.

Litteraturen og kunsten i barokken benytter sterke og dramatiske virkemidler, i motsetning til renessansens ro og beherskelse. Malerkunsten var svulmende, pompøse og detaljrike former med dramatisk og dynamisk, følelsesladet perspektiviske effekter. Trettiårskrigen herjet i store deler av Europa - hvor pester og religiøse forfølgelser førte til mye dramatikk. Barokkens malerkunstnere brukte som regel religiøse motiver, og var spesielt glad i å avbilde hendelser fra bibelhistorien.

Et viktig virkemiddel i bildekunsten og arkitekturen fra denne perioden er kontrasten. Altså motsetningen mellom skarpt lys og dyp skygge er en viktig effekt når det gjelder å skape liv. I barokkens musikk er også kontrasten viktig - som dreier seg om svak og sterk lyd.

Renessansen

Ordet renessanse betyr gjenfødelse og var en tidsepoke som varte fra ca. 1400-tallet til 1600-tallet. For ”renessansemennesker” er det tankene, filosofien og menneskesynet fra antikkens Hellas og Roma som står sentralt. Renessansen ble brukt som en betegnelse for idestrømninger som brøt med det middelalderske livssyn og middelalderens kirkekultur. Vi sier renessansen var opprinnelsen til den individuelle kunstner.

Renessansen gjorde slutt på mange tidligere holdninger til religion og menneskesyn - middelalderens kollektivistiske menneskesyn blir utfordret av tanken om enkeltmenneskets verdig og kritiske spørsmål til kirken. Renessansen påvirket ikke Norge noe særlig, men noen av ideene var grunnlaget for svært mye av vår utvikling. Det var flere årsaker til at renessansen ikke kom til Norge før på sent 1500-tallet. Landet var fremdeles svært svekket etter svartedauden, samtidig som vi var i union med Danmark.

Levende modeller ble blant annet tatt i bruk da kunstnerne tegnet/malte bilder. Dette gjorde de for å studere perspektiver og proposisjoner. En svært viktig person som gjorde dette er Leonardo da Vinci (1452-1519). Han var en multikunstner som dissekerte lik for å lære mer om menneskelig anatomi. Hans berømte tegning av det menneskelige legemes proposisjoner illustrerer renessansens idé om mennesket som målestokk for alle ting: Menneskekroppen forener med sine harmoniske proporsjoner de to ideelle geometriske formene: sirkelen og kvadratet.

Andre viktige personer i renessansen er Shakespeare, Michel de Montaige og Miguel de Cervantes.

Islendingsagane

De islandske sagaene fra 1200-tallett tilhører sagasjangeren. Handlingene utspiller seg mest på Island, men vi finner også noen handlinger i andre land som for eksempel: England, Sverige, Danmark, Grønland og Norge.

Islendingsagaene har som oftest en autoral forteller, altså at man ser personene utenfra. Vi får ikke vite hva hovedpersonene tenker eller føler, man lærer dem kun å kjenne gjennom deres handlinger. Handlingen er som regel i kronologisk rekkefølge og kan minne om et slags referat. Sagene er preget av konflikter og kriger, hvor kjærlighet og ære er to vesentlige temaer. Hovedpersonene i sagaene kommer som oftest fra mektige familier. Sagasjangeren er også svært muntlig, altså flere helsetninger enn underordnete leddsetninger.

Komposisjonen til en islendingsaga er som regel bygd opp slik:

KONFLIKT - KLIMAKS - HEVN - FORSONING - EPILOG

En islendingsaga når gjerne sitt holdningsmessige klimaks med heltens død